Så fint! Da skal jeg hjelpe deg.
Da jeg fant ut at jeg ville bli profesjonell fotograf var det ingen hjelp å få fra noen. Ingen ville dele noe som helst av sin kunnskap, erfaring, tid eller godvilje. Derfor lovet jeg meg selv, der og da, at dersom jeg noen gang skulle være så heldig å virkelig få til det å bli profesjonell fotograf, så skulle jeg hjelpe andre som også ønsker å bli det. Jeg er så helt ekstremt takknemlig over å få ha dette yrket at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg iblandt. Det minste jeg kan gjøre er å hjelpe andre.
Det går jo ann å se på det som forståelig at ingen ville hjelpe meg for noen år siden. Da ville de jo kunne ha hjulpet en potensiell konkurrent, de kunne jo tapt på det, de kunne jo ha mistet sin unike fordel, sine hemmeligheter, sitt forsprang. Selvfølgelig kunne de det. De ville nok antakelig det. Som forfatteren Stephen R. Covey sier i sin bok, The 7 habits of highly effective people: de har ikke noe annet valg dersom de ser verden dualistisk. Det er enten eller. Vinn eller tap. Lede eller falle av lasset. Sammenlikne seg selv med andre for å fastsette sin egen verdi. Det er et verdenssyn basert på knapphet og sjeldenhet. Hvis jeg gir bort en bit av kaken til deg, da har jeg mindre igjen selv. Hva hvis jeg sa at kaken blir større for hver bit du gir bort?
Jeg trosser enhver kalkulator og påstår at én pluss én er lik tre. Synergieffekten av å hjelpe andre mennesker hører ikke hjemme i matematikken. Resultatet er nemlig større enn summen av delene. Når du deler, kommuniserer, hjelper og hever andre opp så skaper du nye muligheter, ny innovativitet, ny kreativitet, nye tanker, nye ideer, nye ressurser, nye planer, nye veier, nye styrker, nye måter og nye resultater.
Hva med å ha et syn på livet basert på overflod; det er så utrolig mange muligheter der ute, så mye du kan gjøre, så mange du kan hjelpe som også kan hjelpe deg tilbake. På den måten føler du deg ikke truet av andres styrker, kunnskap, posisjon eller kreativitet. Du kan til og med hjelpe andre til å bli mye bedre enn deg selv. Fordi du helt i bunnen står stødig, du har et fundament, du er ankret, og du kan dele det du kan og kan tillate deg selv å tilsynelatende være sårbar.
Min verdi kommer av at jeg er den jeg er. Og det kan ingen kopiere uansett hvor mye jeg deler. Jeg er akkurat like unik som enhver av de 6,806,300,000 andre menneskene i verden. Derfor kan jeg helt trygt fortelle alt om hvordan jeg fotograferer, hva slags utstyr jeg bruker, hvordan jeg tenker og hva jeg gjør på hvilken måte. Fordi bildene jeg tar er et resultat av mitt synspunkt og fordi jeg er meg. Og det du gjør og bildene du tar er akkurat like spesielle netopp fordi du er du.
Dessuten, hvilken rett har jeg til å sitte på min kunnskap helt alene? Selv om det ikke er store greiene. Når jeg engang forlater denne planeten, skal da kunnskapen bare bli borte med meg? Hva er poenget med det?
Jo, apropos poeng, hele hensikten med dette innlegg var å fortelle deg at hvis du er en som gjerne vil bli fotograf men ikke helt vet hvordan du skal få det til så kan du prate med meg. Klikk her, så skal jeg hjelpe deg. Jeg svarer på alle mailer jeg får.
vis skjul 6 kommentarer