Her kommer et raskt lite blogginnlegg, jeg skal dra til byen om noen få strakser for å fotografere noen legestudenter ute i snøen (yaay), men jeg tenkte bare å raskt dele noen tanker jeg gjorde meg her istad da jeg lagde meg lunsj. Såkalte lunsj-tanker. hehe.
Det er viktig å ha mål. Det gjør at man har noe å gå etter, noe å jobbe mot, og måle suksess utifra. Men hva er suksess? Er det noe vi oppnår et par år frem i tid, når vi har nådd målet? Jeg tror at vi som fotografer, og vi som forsøker å bli det, og jo alle andre bransjer for den sakens skyld, ofte er veldig raske til å dømme både oss selv, og suksess utifra et mål. Jeg vet at iallefall jeg tenker sånn iblandt, men jeg forsøker å ikke gjøre det. Det er jo naturlig å tenke slik, ettersom det å være fotograf selvfølgelig er en bedrift som skal gå rundt, men jeg tror det er noe annet som er mye viktigere enn dette…
Hva med å se på veien i seg selv som den virkelige suksessen? Alt arbeidet du gjør, innsatsen du legger inn hver eneste dag. Det at du i det hele tatt jobber med noe som du liker å drive med! Uansett hvilket yrke du har, og hvor du egentlig er i forhold til det objektive målet ditt. Det at du bruker tiden din på noe du verdsetter, at du styrer din egen skute, og at du har frihet til å styre den akkurat dit det passer deg!
Og dersom du ikke har et yrke som du er spesielt glad i, men istedet kanskje ønsker å drive med det du virkelig brenner for, så er jo veien dit minst like spennende og meningsfull som det å ha kommet helt frem! Kanskje enda mer?
Jeg forsøker så ofte jeg klarer å stoppe opp og virkelig sette pris på at jeg har mulighet til å bruke tiden min til noe jeg finner veldig stor mening i å gjøre, og som forhåpentligvis betyr noe for andre mennesker også. Det har jeg funnet ut at er mer enn nok suksess for meg. Føler du det slik også?
vis skjul 5 kommentarer