Det jeg drømte om.. I fotobutikken i Oslo. Det er nå over fem år siden – tiden går så fort. Jeg drømte om en dag å kunne kalle meg selv fotograf, å ha dette yrket. (Det er fremdeles slik at jeg må krype meg selv i armen..) Der jeg stod, blant kjemikalier, fremkallingsmaskiner og fotobager, tenkte jeg på fremtiden. Jeg lagde et løfte til meg selv: Hvis jeg en gang skulle klare å oppnå denne drømmen, skal jeg hjelpe andre så mye jeg kan.

I dag, 10. desember 2011 ligger det tre mailer fra mennesker som har spørsmål til meg. De lurer på om jeg kan hjelpe dem med foto. En vil ha et nytt objektiv, og lurer på hvilket hun skal kjøpe. Den andre trenger et nytt kamera. Og den tredje vil så inderlig gjerne oppfylle drømmen om å bli profesjonell fotograf. Senere på dagen har jeg en foto-konsultasjon med en nystartet fotograf som ønsker litt veiledning.

Det at folk spør meg om slike ting gjør meg utrolig glad. Folk bryr seg om hva jeg har å si, de lurer på hva jeg mener, og om jeg kan gi dem råd. Jeg tar det som et stort kompliment at dere kontakter meg og spør om hjelp. Og det er privilegium å kunne hjelpe. Her kommer et par av mine svar på spørsmålene deres fra den siste tiden:

Christine spør:
Jeg lurer på hva ett blendertrinn egentlig er…
For eksempel: Hvis jeg har en 50mm 1.8, hvilken blender ender jeg opp med dersom jeg blender ned ett trinn fra 1.8?
Et blendertrinn, eller f-stop som det kalles på engelsk beskriver diameteren til «pupillen» til objektivet, i forhold til brennvidden på objektivet. I praksis betyr det at jo lavere tall, jo mer lys slippes inn. Såkalt ‘hele f-stop’ er følgende tall: 1.0 – 1.4 – 2.0 – 2.8 – 4.0 – 5.6 – 8.0 – 11.0 – 16.0 etc…
For hvert hele trinn, halveres lysmengden du får inn i kameraet ditt. Så hvis du går fra å ta bilder på blender 2.0 til 2.8, halverer du mengden lys.

I tillegg finnes det halvtrinn, tredjedelstrinn, og fjerdedelstrinn. F 1.8, som du nevner, er et tredjedelstrinn, og hvis du blender ned ett tredjedelstrinn derifra er du på F 2.0. Du må ned til F 2.6 for å halvere mengden lys som kommer inn i kameraet. (Det er forskjellige innstillinger på ulike kameraer for hvor nøyaktige trinn du kan blende ned/opp)

Marita spør:
Lurer på om du har noen tips hvordan man blir fotograf, ettersom det er så mange som konkurrerer og det nesten virker helt umulig å oppnå det?
For å kunne starte som fotograf må du kunne mestre det tekniske; både kameraet i seg selv, komponering av bilder, bruk av lyset og inneha erfaring nok til å kunne fotografere alle tenkelige situasjoner godt. I tillegg må du selvsagt ha et godt øye, solide fotografiske ferdigheter, profesjonelt utstyr, og ha gode kunnskaper om alt fra kundeservice til bedriftsledelse.

Hvis du har alt dette, og ønsker å starte opp som fotograf, så ikke bekymre deg for at det er mange andre der ute som også vil det samme. Det er kun én av deg, kun én har ditt dna, ditt fingeravtrykk, ditt potensielt latente talent, din fremtoning og personlighet.

Vær 100% deg selv, og finn din egen stemme og din helt egen stil. Hvis du klarer å gjøre det, og kommunisere det ut til markedet effektivt, da behøver du ikke tenke på konkurransen. For da vil ingen kunne konkurrere med deg, fordi ingen andre er akkurat deg! Og PS: se heller på andre fotografer som kolleger istedet for konkurrenter :)

Etter seks år som profesjonell fotograf har jeg naturlig nok tilegnet meg mye kunnskap. Denne kunnskapen er jeg glad for å kunne dele med de som kan få nytte av den. Spesielt nybegynnerne, og de som har store drømmer og ambisjoner om å en dag kunne realisere drømmen sin om å bli fotograf. Dersom du er en av disse vil jeg her og nå fortelle deg dette: Når jeg klarte det, kan også du klare det. Om du virkelig vil, står på og følger drømmen din så kan du definitivt klare det.

I midten av februar skrev fotonettstedet Akam en artikkel om meg og hvordan jeg jobber. Etter dette har jeg fått innboksen min full av gode spørsmål.
Noen av svarene tenkte jeg derfor å dele med dere. Her kommer del V av min Spørsmål & Svar serie.

Caroline spør:
…jeg har veldig lyst å bli fotograf, men jeg sliter med å ha nok tro på meg selv..

Du er ikke alene, Caroline. Og dette gjelder jo alle, ikke bare de som ønsker å bli fotograf, men andre som har lyst å starte for seg selv, finne et nytt yrke, å gå igang med noe som helst. Om det er til noen hjelp så kan jeg fortelle deg at jeg heller ikke trodde at jeg kom til å klare det. Det var ikke slik at jeg med en gang visste at ting kom til å fungere. Men siden jeg klarte det, så kan du også det. Det er veldig lite vi med visshet kan vite om fremtiden. Om i det hele tatt noe. Den beste måten å forutse din egen fremtid er å skape den selv. Og det er bedre å forsøke for så å feile, enn å aldri ha prøvd i det hele tatt. Ikke vær redd for å gjøre feil, det er kun et nødvendig steg på veien mot suksess. Jeg skrev et innlegg om dette som du kan lese her.

Mitt råd til deg vil være å finne ut av nøyaktig hva du ønsker å gjøre, og hvor du ønsker å se deg selv om fem eller ti år. Det er mye lettere å nå et mål, når man faktisk har et mål. Det er utfordring nok å være skiløper, men tenk om du ikke viste hvilken vei du skulle gå, eller hvor mållinjen var? Det er årsaken til at toppidrettsutøvere veldig ofte visualiserer hele løpet sitt i hodet. Hvor de skal, hvor de er på vei, hver sving, etc… Selvfølgelig må de være klare for uforutsette ting og hindere som vil forekomme på veien, men de har et mål og de gjør alt for å nå dette målet.

Om du virkelig er klar for å satse og ønsker å skape din egen arbeidsplass vil jeg gjerne hjelpe deg personlig. Jeg tilbyr mentoring og grundig veiledning for å starte som fotograf fra grunnen av. Klikk her for mer info.

Petter spør: 
…jeg ser at du viser frem noen bilder tatt med ISO 3200. Hvordan klarer du å unngå støy så bra?…

En korrekt eksponering på ISO 3200 kan i mange tilfeller gi et bedre resultat enn en undereksponering på ISO 800. Jeg eksponerer alltid ‘mot høyre’ på histogrammet. Dvs. heller overeksponere enn å undereksponere. På denne måten samler du inn mye mer data i bildet, enn om du hadde gjort det motsatte. Dette har en del med antallet ‘bit’ i bildet å gjøre.

Du kan sammenlikne det med et digital lyd-opptak. Tidligere drev jeg en del med lydteknikk, og dersom du spiller inn musikk så nær intill maks volum som mulig, så får du bedre kvalitet. Om du spiller inn veldig lavt så får du mer støy og lavere kvalitet. Det er fordi du kun har et gitt antall bit som kameraet, eller i dette eksemplet, lydkortet, kan bruke til å registrere data med. I musikkverden var dette ofte 16bit, men nå er det nesten alltid 24bit. Da har man et større dynamisk spenn og mer mulighet for å spille inn både høyt og lavt.

Det samme gjelder kameraene våre. Før var de som regel maks 12bit, i dag er nesten alle 14bit, og bedre blir det vel i fremtiden. Kameraer er konstruert slik at de hermer etter øynene våre. Når vi ser et bilde så kan vi skille detaljer best, mest nøyaktig og med flest nøyanser i det lyse området av bildet, ikke i det mørke. Derfor har også kameraprodusentene brukt den samme metoden da de skulle lage bildesensorer. På samme måte fanger også de opp flest nyanser og mest data i det lyse området av bildet. Derfor får vi oftere støy i skyggene, enn i høylyset. Om du vil sette deg enda mer inn i dette så klikk her for en god artikkel om emnet.

Stein spør:
…jeg har vært fotograf i 30 år, og jeg blir nå danket ut av mange nye og unge fotografer…

Det er mange nye fotografer som dukker opp hele tiden, men jeg pleier å si følgende til unge mennesker som har lyst å starte business, men som er bekymret over konkurransen: Uansett hvor mange andre det er – om så hele planeten bestod av 6 milliarder fotografer – så finnes det uansett kun én av deg. Kun én har ditt fingeravtrykk. Og hvis du klarer å effektivt kommunisere dette, og vise verden hvem du er, så spiller det ingen rolle om det er to andre fotografer eller en milliard andre fotografer.

Dette gjelder i aller høyeste grad deg også. Du har masse erfaring og lang fartstid. Dette har sine fordeler over nye fotografer som er ferske. Jo, det er mange fotografer der ute, men det er også utrolig mange kunder. Det er ingen grunn til at du skal dankes ut; markedsfør det som er unikt ved deg og din bedrift i forhold til de nye. Den fellen som er veldig lett å gå i er når man begynner å tenke at man fortjener markedet fordi man har holdt på lenge. Business er aldri rettferdig og markedet tar desverre ingen hensyn til ansiennitet – man må være fleksibel og konstant tilpasse seg, og heller aktivt gjøre seg fortjent til det demografiske markedssegmentet en ønsker å appellere til.

Jeg tror at det beste du kan gjøre er å glede deg over alt talentet, energien og inspirasjonen som kommer inn i markedet fra over alt. Prøv å finne alt det positive i dette, rekk ut en hånd til de nye fotografene, og skap vinn-vinn situasjoner ved å lære av hverandre. Det vil nok de sette meget stor pris på å høre om din erfaring, og kanskje vil også du få noe ut av møtet med dem. Det er ingen grunn til at alle fotografene i landet kun skal være 20 år gamle. Når jeg blir 50 ønsker jeg fortsatt å ha foto som yrke, en må bare tilpasse seg. Survival of the fittest. Darwin gjelder også i business.

PS: Om du lurer på noe, og har et spørsmål som du ønsker at jeg skal besvare, så skriv det gjerne i kommentarfeltet under.

Å ta bilder er noe jeg har elsket å gjøre helt siden jeg kjøpte mitt første kamera for snart ti år siden. Jeg husker helt i begynnelsen; hvor spennende og interessant det var å feste øyeblikk av livet til fotografier. Hvordan det jeg så foran meg ble oversatt til en rektangulær bilderute. Hvordan tre dimensjoner ble til to, men hvordan det samtidig virket som om scenen ble fremhevet – istedet for å bli en nedslanket utgave av virkeligheten.

Men det var ikke så lett i begynnelsen. Jeg syntes det var vanskelig å oppnå akkurat det bildet jeg så for meg at jeg ville ta. Resultatet ble ikke det samme som forventningene om hva jeg hadde fanget. Prøving og feiling måtte til; hvordan kunne jeg få til en bedre overensstemmelse mellom intensjonen og det ferdige bildet? Hvordan kunne jeg få til det som proffene alltid fikk til – i bladene, avisene og i fotobøkene. Det var litt frustrerende rett og slett. Men jeg fant ut at det hjelper å feile fremover. Se hva som fungerer, og hvis det ikke fungerer, så prøv igjen. Og hold på sånn en million ganger til. Å gjøre feil er nødvendig for å komme videre.

I dag har jeg heldigvis funnet ut av mye om hva som fungerer og ikke fungerer, og jeg har fått en god del erfaring. Men uansett hvor mye kunnskap jeg tilegner meg blir jeg aldri utlært. Og det er gøy å oppdage nye muligheter etterhvert som nye situasjoner dukker opp. Jeg synes også det er morsomt å hjelpe andre til å ta bedre bilder, og jeg holder hvert år flere fotokurs både for nybegynnere og for viderekomne. Om du er interessert i et slikt kurs, så send meg gjerne en mail.

Generelle råd for viderekomne:

1. Bli kjent med kameraet ditt og alle dets funksjoner. På denne måten blir du ikke hindret av tekniske utfordringer.

Dersom du har speilrefleks: Gå ut, sett kameraet på manuell og test ut hvordan de forskjellige blenderåpningene/lukkertidene/brennviddene påvirker bildet du tar. Prøv å test deg selv med å bestemme deg for hvordan resultatet skal bli før du tar bildet. Slik får du mer kontroll. For deg som har kompaktkamera; enkelte slike kameraer har flere muligheter for manuelle funksjoner enn andre. Prøv å still det inn slik at du styrer mest mulig selv.

2. Ta mange bilder. Veldig mange bilder. Av familien din, vennene dine, hverdagen din, ha med deg kameraet ditt overalt. Prøv å la det bli en naturlig del av deg. Som en ekstra kroppsdel. Slik at du ender opp som en haitekk photocyborgrobot. Eller kanskje ikke fult så intenst, men noe i den retningen ihvertfall. Da blir det å ta bilder en veldig naturlig – og etterhvert relativt enkel aktivitet.

3. Finn ut hva slags bilder du liker best å ta. Kanskje er det naturbilder; landskap, soloppganger, fjell og dyr. Eller kanskje det er bilder av barna dine, familien din, venner og hverdagssituasjoner. Eller kanskje du har mer spesialiserte interesser som macro-fotografering og spennende nærbilder. Eller kanskje litt av alt. Forsøk å gå ordentlig inn for én sjanger og jobb så mye du kan med den.

4. Lær deg å lese lyset. Når du er ute, se etter hvordan lyset faller på personen foran deg, på hånden din, eller på landskapet. 90% av et bilde er lyset, synes jeg. Prøv å se hvordan den samme scenen blir en helt annen med morgenlys, ettermiddagslys og kveldslys. Det forandrer alt. Forsøk å komponere bildet og ‘mentalt fotografere’ før du i det hele tatt tar frem kameraet ditt. Se for deg akkurat det bildet du vil ta i hodet ditt. På den måten blir kameraet bare et redskap for å permanent lagre bildet du vil forevige. Selve fotografiet har du allerede bestemt deg for.

5.Bruk naturlige linjer ute i omgivelsene eller naturen, og forsøk å skape dybde i bildet. Siden et fotografi kun har to dimensjoner kan man jo prøve å finne måter for å antyde den tredje dimensjonen på. Rekkverk, husvegger, veier, stier, broer, elver, skyer, flystripe, og andre slike bortover-elementer er fine å bruke til dette. Men aller viktigst, forsøk selv, og finn ut hvordan du liker å fotografere. Stol på dine egne valg, tråkk opp din egen sti, og gjør som du vil!

Konkrete tips for nybegynnere:

Som regel liker jeg ikke å prate om regler innen fotografering, fordi jeg vil nødig se noen bli begrenset av dette. Men dersom reglene kan tjene en hensikt, og hjelpe deg på veien til å ta bedre bilder, så kan det jo definitivt ha noe for seg. Iallefall i begynnelsen, før du kan begynne å bøye og bryte reglene. Men som sagt, dette er helt generelt, og det finnes en milliard innrapporterte og bekreftede unntak fra disse reglene:

Tips 1. Gå nærmere. Fyll mer av bildeflaten med det du vil fange. En venn, barnet ditt, et tre. Hehe, ja det kan jo være et tre du har plantet og fulgt igjennom livet, og nå ønsker du et bilde av det. Slikt skal ikke kimses av. Iallefall, ved å gå nærmere så kan du enkelt skape mer interessant innhold i bildeflaten og du får iallefall tydelig frem det som er det viktigste elementet i bildet.

Tips 2. Slå av blitsen. Se etter lyset, les lyset og fang lyset. Hvor i hjemmet ditt er det flott naturlig lys? Kanskje et stort stuevindu? Et kjøkkenvindu? Prøv deg frem, gå på lysjakt. Deretter tar du med den, de eller det du vil fotografere dit.

Tips 3. Ikke si ‘smil til kamera’. Prøv heller å fange situasjonen slik den er, og personen slik han/hun naturlig er i den. Jeg synes det er synd å se små barn som stopper opp med det de gjør for å smile direkte inn i kameraet når jeg tar det frem. Uten at jeg har sagt noe. La dem heller være seg selv, la dem holde på med det de gjør, og la det være din utfordring å fange dem i deres naturlige element. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, og hva vet vel jeg som ikke har barn ;) hehe. Men jeg har aldri sett en naturfotograf be leoparden stå stille, se på kameraet og smile.

Tips 4. Ha med deg kameraet overalt. Det aller beste kameraet er alltid det du har med deg, og det spiller ingen rolle om du har et kjempedyrt kamera hvis det bare blir liggende igjen hjemme. Prøv å bruk det så mye som mulig, og invester heller i en god forsikring om du er redd for at det skal gå istykker eller bli stjålet.

Tips 5. Ta mange bilder, prøv å lær av dine egne feil, se hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Ikke bli oppgitt om du ikke får det til med en gang. Ha tålmodighet med deg selv. Å bli en dyktig fotograf er et maraton, ikke en sprint.

Om jeg skal hjelpe deg med et så stort spørsmål som et yrkesvalg eller karriereskifte for å bli fotograf, så gjør jeg det enten helhjertet og grundig, eller ikke i det hele tatt. Det krever at jeg setter meg inn i din situasjon, og det siste jeg vil gjøre er å anbefale deg å starte med noe som kanskje ikke vil fungere for deg. Av den grunn kan jeg ikke enkelt svare på dette spørsmålet per epost – det må istedet settes av tid og innsats.

Derfor tilbyr jeg nå private én-til-én konsultasjoner, som er en herlig blanding av veiledning, workshop, coaching og mentoring.  Vi setter oss ned sammen, og går grundig igjennom din situasjon, dine muligheter og lager en plan for hvordan du eventuelt kan gå fra amatør til profesjonell. Du kan også selv velge emne og stille så mange spørsmål du ønsker.

Og kom gjerne med dine egne ideer, vi kan prate om det du ønsker!

Konsultasjonen er kun for én person av gangen, nemlig deg. På den måten får du så mye hjelp som mulig på tiden vi har til rådighet. Om du har mulighet til å komme til Oslo så er det kjempefint, men dersom det er for langt å reise, kan vi også ta det per telefon/Skype om du ønsker det.
Vi tilpasser det etter ditt behov.

Jeg har ikke noen fasit, men jeg har lært veldig mye på mine fem år som profesjonell fotograf. Tilegnet meg mye erfaring, har prøvd og feilet, har lest flere tusener av sider med kunnskap og har i tillegg prøvd det ut i praksis. Og jeg vil gjerne hjelpe deg med å virkeliggjøre drømmen din.

Hvordan bestille konsultasjon:
Send meg gjerne en epost for å få mer informasjon om priser, og for å avtale et tidspunkt å møtes.
Jeg gleder meg til å møte deg og hjelpe deg! Og jeg kommer helt sikkert til å lære masse av deg også!

Kundeomtaler:

I min søken etter å bli en bedre fotograf kom jeg over hjemmesiden til Henrik Beckheim. Jeg falt umiddelbart for bildene, stilen og hele opplegget. Jeg hadde lenge lett etter kurs og lignende for å øke min egen kompetanse, men synes det var vanskelig å finne noe som passet akkurat til meg. Opplegget til Henrik var perfekt. Her kunne jeg sitte ned, bli kjent med ham, la han bli kjent med meg, og snakke om akkurat det jeg trengte. Jeg må si at Henrik absolutt levde opp til forventningene! Han ga meg tips og råd om hvordan drive et firma i tillegg til hvordan jeg kunne ta bedre bilder. Det var ærlig, åpenhjertet, hyggelig og ikke minst, svært lærerikt. Det er nå snart to måneder siden jeg hadde mitt møte med Henrik, og fremdeles holder jeg på å gå igjennom notatene jeg skrev. Det er ikke ofte en føler at en har fått skikkelig valutta for pengene, men dette er en av de gangene. Tusen hjertelig takk for hjelpen Henrik!

Simon
Drage Foto

As a full time professional photographer with an established,  thriving business,  I found myself at a crossroads and uncertain on how to take my business to the next level.  I would often set goals for myself and my business but unsure of the right path to take in order to complete them.    While most information can be found on the internet these days,  I simply did not have the time to invest in researching, but most importantly, I needed guidance and personal assistance to help guide me in the direction that benefitted MY business.   I was introduced to Henrik’s work a couple of years ago and through his blog, I gained some insight on how successful his business truly was.   Henrik is also known for sharing his knowledge unconditionally with others, which made him the best choice to approach for a mentorship.   The best thing about Henrik is that he tailor’s his mentorship based on your needs, not a regurgitated textbook of information shared alike with everyone.

I am extremely satisfied with my one on one session with Henrik and I highly recommend him for anyone wanting to follow a path in running a profitable and respectful photography business.  Henrik was able to take my needs and give me advice and information that would enable me to follow the path to fulfilling my goals in taking my business to the next level.  Implementing some of the information Henrik provided increased my business and online traffic, but most importantly, he helped give me confidence in the decisions that needed to be made to meet my goals.

Lisa Røstøen
Fotografix Studios

I 2010 bestemte jeg meg for at jeg skulle satse på fotografiyrket. For meg var dette et stort valg, siden jeg allerede hadde flere år med utdannelse i et helt annet fag bak meg.  Etter en stund med planlegging og søking på nett etter hjelp og tips, ble jeg gjort oppmerksom på hjemmesiden til Henrik gjennom ei venninne. Kort tid etter tok jeg kontakt med Henrik, og han ville mer enn gjerne hjelpe meg med mine ideer og tanker. For meg, som nyoppstartet, betydde dette utrolig mye. Det var betryggende, befriende og oppmuntrende å få sparre med en så kunnskapsrik person som Henrik. Han er en fotograf som ikke er redd for at andre skal stjele hans levebrød, men snarere en person som er genuint opptatt av det han gjør, og gjerne vil dele denne genuine interessen med andre. Tusen takk, Henrik, for all oppmuntring, hjelp og støtte.

Hilsen Kine Bakke, som nå stolt kaller seg frilanser og fotograf.

Jeg får mange spørsmål fra andre fotografer og fra fotointeresserte hver eneste dag. Det setter jeg stor pris på; det er så hyggelig å oppleve at folk spør meg om hjelp. Og samtidig kunne være i en posisjon der jeg faktisk også evner å svare på det de lurer på. Et spørsmål, som går igjen ofte, er hvordan jeg bruker naturlig tilgjengelig lys for å fotografere. Det har jeg tenkt å svare på i dag.

Som dokumentarisk bryllupsfotograf er det å være diskret, og å være et minst mulig forstyrrende element, veldig viktig. Ikke bare ut av respekt for bryllupsdagen og brudeparet, men også fordi det gir mer ekte og mer naturlige bilder. På samme måte vil bruk av blits være noe som vil trekke unødig oppmerksomhet mot meg; noe jeg vil unngå så langt som overhodet mulig.

Lyset fra en blits (uten softboks e.l. vel og merke) er en liten lyskilde. Det naturlige lyset er, så godt som alltid, en større lyskilde. Enkelt fortalt gir en større lyskilde mykere lys enn en liten lyskilde. Det er derfor fotografer iblandt setter softbokser og paraplyer på lampene sine. En blits sitter som regel på selve kameraet, og retningen på lyset (med mindre du spretter den opp i taket eller til siden, eller rett i din egen panne) blir veldig direkte og hard. Resultatet blir som regel tilsvarende.

Å bruke naturlig lys krever at du lærer deg å lese lyset. Retningen på lyset, mengden av lys, kvaliteten på lyset og temperaturen på lyset. Kvaliteten er som regel viktigere enn mengden, iallefall dersom du benytter objektiver med stor blenderåpning. Jeg bruker kun lyssterke objektiv, netopp av denne grunnen. Men prinsippet er akkurat det samme uansett hvilken linse du har på kameraet ditt. Du kan godt fotografere uten blits med en F2.8 eller F4 linse, men da trenger du naturligvis en større mengde lys. Det er altså ikke slik at man er nødt til å ha objektiver til femten og tjue tusen kroner stykk, men det gjør at du ikke er så avhengig av lysmengden, og at du istedet kan konsentrere deg mer om kvaliteten på lyset.

Lyskvaliteten avhenger ofte av tid på døgnet, retningen på lyset – altså hvor solen er i forhold til horisonten, været, skyer eller blå himmel, årstid, atmosfæren og alt mulig rart. Men av den grunn er kanskje den viktigste egenskapen du kan ha som dokumentarisk fotograf, det å være tilpasnigsdyktig og fleksibel. Bruk det du har, det du får, og bruk det på en optimal måte.

Når jeg går inn i en situasjon, f.eks under forberedelsene eller i kirken, så er det å se etter lyset noe av det første jeg gjør. Jeg leter etter det. Hvor er det myke lyset, det fremhevende og flatterende lyset, hvor er det dramatiske og spennende lyset, hvor er det dårlige og skitne lyset (blandingslys – der elektrisk lys og dagslys møtes), og hvordan kan jeg få det beste ut av hver situasjon. Deretter stiller jeg inn tilsvarende med manuelle innstillinger på kameraet. Jeg bruker alltid kun manuell.

For å skrive så praktisk rettet som mulig så legger jeg ved noen eksempler fra et knippe forskjellige bryllup, med litt teknisk info til!

Sandra gjør seg klar. Dette er den typen lys jeg elsker, og som jeg alltid leter etter. Det er mykt, men samtidi gir det konturer, tekstur og derfor dybde. Det var hovedsaklig kun én større lyskilde i rommet – et vindu til høyre foran henne, og jeg ventet med å ta bildet til hun sto i riktig vinkel i forhold til lyset. I bildet har vi også en forgrunn, Pappaen hennes helt til høyre i bildet, en mellomgrunn, og en bakgrunn. Dette, i tillegg til trekant-komposisjonen, er med på å skape dynamikk i bildet. Manuelle innstillinger: Canon 50mm 1.2 L på blender 1.2, lukkerhastighet 1/125, ISO 800.

Adam tar på seg finstasen, sammen med sin best man Erik. Dette er egentlig en litt krevende fotografisk situasjon. Her har vi også kun én større naturlig lyskilde, nemlig vinduet bak, og elektrisk blandigslys ettersom vi er på et hotellrom, og da blir det normalt ikke gjennomlys. Heldigvis var ikke det elektriske lyset skrudd på, slik at jeg heller endte opp med å benytte meg av de lyse veggenes lysrefleksjon. På den måten fikk jeg tatt dette bildet uten blits, selv om de står i sterkt motlys med kun én lyskilde i situasjonen. Manuelle innstillinger: Canon 50mm 1.2 L på blender 1.2, lukkerhastighet 1/160, ISO 200.

Elisabeth skal straks dra avgårde til kirken. Her har vi blandingslys, med et vindu et par meter til Elisabeths venstre side, og elektrisk lys fra andre siden. Det gir et lite gulskjær i bildet, men det gjør ingenting. Det er slik situasjonen var, og situasjonen skal fanges slik den er, synes jeg. Manuelle innstillinger: Canon 24mm 1.4 L på blender 1.4, lukkerhastighet 1/100, ISO 1000.

Pappaen til Olav klapper den søte hunden Mikkel, en siste gang før han skal dra av gårde til kirken. Dette er en av mine favoritt-typer lys. Vi har én stor hovedkilde, vinduet rett bak ham, men vi får også litt refleksjoner fra både teppet og hundens hvite pels på ansiktet hans. Jeg elsker slike naturlige reflektorer. Manuelle innstillinger: Canon 50mm 1.2 L på blender 1.6, lukkerhastighet 1/250, ISO 1600.

Pappaen til Kristina rett før avgang til Kirken. Jeg er veldig glad i akkurat sånne situasjoner som det her. Her har vi litt utfordrende lysforhold igjen. En relativt sterk lyskilde, et større vinde, kommer inn igjennom døren rett bak ham. Til venstre for Kristina har vi lys fra et stuevindu lenger unna. Men denne situasjonen gir dybde i lyset, og de to lyskildene komplementerer hverandre. Manuelle innstillinger: Canon 50mm 1.2 L på blender 1.2, lukkerhastighet 1/200, ISO 800.

På vei til kirken sitter som regel bruden og pappaen i en bil med tak. (altså i motsetning til etter kirken, jeg vet jo at biler vanligvis har tak. hehe) Dette kan by på litt forskjellige utfordringer. Ganske ofte påvirker dette lystemperaturen betraktelig, og du må kompensere litt for grønn/magentastikk. Lyskildene kommer naturligvis rett forifra gjenneom frontruten, og fra siden via siderutene. Dette er veldig bra, men i en bil forflytter vi oss fort, og lysforholdene gjør det samme. Derfor kan det fort veksle mellom kjempesterkt direkte sollys og skyggenes dal på veien, og dette må man bare prøve å forutse og være klare for når de fine øyeblikkene kommer. Manuelle innstillinger: Canon 24mm 1.4 L på blender 1.8, lukkerhastighet 1/250, ISO 1600.

Ved inngangen til kirken er det som regel litt vanskelig lys, vi får gjerne sterk bakbelysning. På akkurat dette bildet med Sandra og pappaen hennes, er vi i Mortensrud kirke som har veldig spesielle lysforhold i forhold til andre kirker. Her er det mye glass og vinduer overalt, og dersom man bruker det til sin fordel kan det gi veldig godt lys. Her er begge to ganske godt opplyst fra både bak, foran og fra begge sider ved at glasset til venstre fungerer som en naturlig reflektor. Manuelle innstillinger: Canon 50mm 1.2 L på blender 1.2, lukkerhastighet 1/640, ISO 800.

På vei oppover kirkegulvet får vi som regel et ganske pent og balansert dagslys, dersom det er en relativt lys kirke med store vinduer. På dette bildet får vi størstedelen av lyset fra venstresiden (det ser man enkelt på hvordan skyggene faller), litt fra høyresiden, og litt bakbelysning fra vinduene bak. Dette gir fint tredimensjonalt lys. Manuelle innstillinger: Canon 50mm 1.2 L på blender 1.2, lukkerhastighet 1/160, ISO 1600.

Når de setter seg i kirken får vi veldig ofte ganske sterk sidebelysning, ettersom de som regel sitter i retning av hvert sitt store vindu. Men dette kan vi også dra fordel av, ved å skape dramatiske forskjeller mellom forgrunn og bakgrunn. På dette bildet av Cathrine, hvor datteren hennes har løpt opp til henne med bamsen sin (hehe så søtt :) så får de mye mer lys på seg enn de to forloverne hennes i bakgrunnen. På samme måte som at de er ute av fokus, blir de ved hjelp av lyset, et klarere bakgrunnsmoment enn Cathrine og datteren. Manuelle innstillinger: Canon 50mm 1.2 L på blender 1.2, lukkerhastighet 1/250, ISO 800.

En av de største kontrastene mellom lyst og mørkt på bryllupsdagen, og derfor en av de største utfordringene, er når de kommer ut av kirken. Da går de fra et relativt dunkelt og mykt lys, til iblandt sterkt direkte sollys. Hvis man, som jeg, bruker manuelle innstillinger hele dagen, må man være rask på justeringene for ikke å få helt utbrente bilder. På dette bildet står Silje, Jan og datteren i helt direkte sollys, men så lenge man kompenserer for det og bruker situasjonen til sin fordel, går det helt fint. Manuelle innstillinger: Canon 24mm 1.4 L på blender 4, lukkerhastighet 1/1250, ISO 100.

Etter kirken ønsker noen par å få noen avslappende minutter for seg selv, og da kan jeg jo like godt ta noen avslappede bilder av dem samtidig. Vanligvis anbefaler jeg å ta det på kvelden, ettersom lyset er mykere når solen står lavere på himmelen, men det går helt fint i direkte sollys på dagen også. På bildet har Tori & Adam tatt en tur ned til fjorden i Son, og ved å ta bilder av dem med ryggen mot solen utnytter jeg fordelene med bakbelyste bilder. Hvis jeg hadde tatt dette bildet fra andre siden hadde det blitt veldig hardt og flatt lys, og et helt annet bilde. Manuelle innstillinger: Canon 50mm 1.2 L på blender 1.8, lukkerhastighet 1/2000, ISO 100.

På vei til middagen og festlokalet er ofte veldig koselige bilder å ta. Her har Kristina & Stian rasket seg inn i bilen fra vind, paraplyer og regn. Stian tørker av brillene sine, og jeg synes det er en veldig koselig situasjon å bevare. Kontrasten mellom været ute, og stemningen inne i bilen mellom de to blir sterk. Lyset i bilen kommer her fra alle kanter, med en liten større andel fra vår venstre. Dette gjør at vi får dybde i bildet. Manuelle innstillinger: Canon 24mm 1.4 L på blender 1.8, lukkerhastighet 1/200, ISO 800.

Under middagen og talene er den største utfordringen fargetemperatur og lysmengde. Dette varierer stort fra sted til sted, samt tidspunkt på døgnet, årstid og størrelse på vinduer, farger på veggene etc.. Men det viktigste, som dokumentarisk bryllupsfotograf, er å fange det slik det er, på en best mulig måte. På dette bildet av Olav & Sandra har vi fremdeles bittellitt dagslys som kommer inn fra taket bak dem (det syns på veggen) og litt fra vinduene på hver deres side. Vi kan tydelig se at størstedelen av lyset kommer bak/ovenifra, det ser man på dressen til Olav som er sterkest belyst på høyre arm/skulder, og ansiktet/skulderen til Sandra. I tillegg har vi litt lys fra stearinlysene som gir det et velkomment fargestikk. Her gjelder det å få inn så mye lys som mulig. Manuelle innstillinger: Canon 85mm 1.2 L på blender 1.2, lukkerhastighet 1/160, ISO 3200.

Eldste-datteren til Cathrine & Anders holder tale til brudeparet. Det var sterkt sollys ute, og derfor ble de store gardinene trukket for vinduene. Allikevel siver litt lys inn og treffer moren til Anders på høyre side av ansiktet, og gir dybde ved å bakbelyse både henne og datteren. Lyset i ansiktet til den lille taleren kommer hovedsaklig fra stearinlyset foran henne, og fra papiret som fungerer som en naturlig reflektor. Manuelle innstillinger: Canon 50mm 1.2 L på blender 1.2, lukkerhastighet 1/125, ISO 800.

Håper dette innlegget kan være til hjelp, og har du flere spørsmål, eller lurer på noe mer rundt naturlig lys og de forskjellige bildene?

Spør i vei i kommentarfeltet under!

Fotografklubben er et slikt sted.
Det er et nettverk for profesjonelle fotografer med den rette innstillingen: Du er interessert i å hjelpe andre, støtte andre, dele med andre og du er positiv og en god kollega for andre å ha rundt seg. Ettersom miljøet er basert på pålitelighet, tillit og innebærer det å kunne anbefale andre medlemmer til kunder, er det visse medlemskriterier. (Som du finner på nettsiden.) Av samme grunn er medlemskap kun ved invitasjon fra eksisterende medlemmer, netopp for å sikre at alle medlemmene er folk vi kan stole på.

De fire grunnpilarene bak Fotografkluben er som følger:

Dele.
Ideen bak det å dele med andre, er at ved å dele oppnår vi en vinn-vinn situasjon, fordi andre også vil dele sin kunnskap med deg. Vi får også en synergi-effekt hvor resultatet blir større enn summen av delene og man skaper noe nytt som man ikke kunne skapt på egen hånd. Nye muligheter, nye ressurser, nye venner, nye ideer og ny kunnskap. Noen tenker at man har en «kake» med kunnskap og jo flere biter en gir bort, jo mindre blir kaken. Jeg tenker at kaken blir større og større for hver bit du gir bort, fordi ved å gi så skaper du så mye mer enn du gjør ved å kun beholde bitene selv.

Lære.
Når vi deler kan vi også lære av andre. Både andres feil, og andres suksess. Vi kan høre om hva som har fungert for dem, hva som ikke fungerer for dem og på den måten bli inspirert til å finne vår egen vei. Dette er ikke på noen måte det samme som å kopiere andre, det virker kun mot sin hensikt. Dette er for å lære hvordan vi bedre kan tråkke vår egen sti, og hvordan vi selv kan prøve, feile og lære. Kanskje vil vi også holde workshops for hverandre og hvis det er interesse for det også invitere folk fra andre steder og andre land til å komme å prate. Fotograklubben er som sagt av fotografer og for fotografer, så vi finner sammen ut av hva vi har lyst å gjøre.

Hjelpe.
Jeg får selv ofte mailer fra mennesker som lenge har drømt om å bli fotografer, men som sliter, ikke tror på seg selv og ikke tror at det kan la seg gjøre. Når de så endelig har manet seg opp og tatt kontakt med diverse fotografer for å spørre om litt tips og råd, har de kun fått stygge og nedtrykkende svar tilbake, og ikke noen hjelp overhodet. Dette er et resultat av at disse fotografene føler seg truet, og føler at dersom de deler eller hjelper så kanskje de hjelper fienden. De har et verdenssyn basert på knapphet og sjeldenhet, istedet for å se på verden som et sted av overflod av ideer, tanker, vennskap og muligheter som vil åpne seg når en hjelper andre mennesker. Vi er alle på hver vår egne lille vei i livet, og selv om vi tilfeldigvis jobber innenfor samme sjanger gjør ikke det at vi nødvendigvis blir konkurranse for hverandre. Istedet for å se på hverandre som trusler, hva med å heller se på hverandre som hjelpere, og springbrett som sammen kan få til nye, bedre og større ting!

Løfte.
Fotografklubben handler ikke om å gi, dele, og hjelpe alle andre og ikke få noe tilbake. Det handler ikke om å gi fra seg ting og tape på det. Det handler ikke om snillisme. Det handler om at alle parter vinner. Det handler om vinn+vinn. Det handler om at du får noe og gir noe: ideer, kunnskap, inspirasjon, tanker, motivasjon, energi, fellesskap og hjelp. Men det gjelder alle som er med – alle må bidra.
Og ved at alle bidrar skapes synergien som gjør at vi kan oppnå muligheter som vi ikke kunne klart hver for oss, alene på egen hånd.

/

/

**Oppdatering november, 2011**
Fotografklubben er nå et nettverk for profesjonelle fotografer som ønsker å hjelpe hverandre, og være kolleger istedet for konkurrenter.
Kriterier for medlemskap finner du på den offisielle nettsiden.  **NB: Medlemskap er kun ved invitasjon fra eksisterende medlemmer.**

PS: Dersom du ikke er profesjonell fotograf, men allikevel ønsker å være med i et forum der du kan prate med andre foto-entusiaster i et positivt miljø,
bli medlem av Fotoklubben. Klikk her for å komme dit.

Noen har spurt meg om jeg ikke skaper mange konkurrenter når jeg deler så mye? Mitt beste svar til det er tvert imot, det skaper kolleger og det bygger broer mellom ellers øde små øyer. Vi trenger alle hjelp. La meg si det en gang til, vi trenger virkelig alle hjelp til å nå våre drømmer og mål her i livet. Vi er ikke alle sammen masse enkeltindivider som gjør alt selv, vi hjelper hverandre. Tenk over det, det du gjør i dag, hvem du er, hvor du har kommet, hva du har – har du ikke kanskje fått bittelitt hjelp på veien til å oppnå noe av det? Det samme prinsippet gjelder i fotograf-universet; hjelp andre og de vil hjelpe deg.

Som alltid er dette ingen fasit, jeg kan absolutt ikke alt, jeg er på ingen måte noen ekspert, og ta svarene mine med en skuffe salt. Men hvis du får noe som helst hjelp ut av dette så gå i dag ut og hjelp noen andre videre :)

(PS: Jeg får veldig mange spørsmål og mailer, så noen av dem blir besvart her på bloggen. På den måten kan også andre muligens få noe ut av svarene mine!)

Caroline og veldig mange andre spør:
…jeg vil bli fotograf, men hvordan blir jeg det og hva koster utdannelsen? Er det vanskelig å bli fotograf i dag?

Hei Caroline! (og alle dere andre som har stilt dette spørsmålet)

Takk for mailen din! Spennende å høre om deg og din interesse for foto!

Det finnes mange gode fotoskoler og fotokurs som du kan lære masse av. De har mange kjempegode lærere og gode opplegg. Men det finnes ingen kurs eller utdanning som du kan ta, for deretter å garantert bli fotograf. Det fungerer desverre ikke slik.

Men en utdanning kan være alt du gjør det til selv, og du kan knytte kontakter og få muligheter til å gjøre masse som du ellers ikke ville gjort.
På den måten kan en utdanning definitivt fungere som et slags springbrett for fotografkarrieren din. Du lærer også mye teknisk, og får kvalifisert hjelp i et trygt miljø til å eksperimentere deg frem til hvordan du liker å fotografere.

Men; du behøver ikke utdanning for å være en god fotograf. Du kan lære på egen hånd, ved å prøve og feile. Det har iallefall jeg gjort.
Folk bryr seg om du kan ta gode bilder, hvem og hvordan du er, om du er en god person og om du er profesjonell. Ikke hvilken utdannelse du har på papiret. Hvis f.eks du trengte gode portrettbilder av deg selv, ville du brydd deg mest om fotografen hadde gode karakterer fra skolen, eller om personen var en fantastisk fotograf og en god og hyggelig person?

Om du virkelig har lyst til å bli fotograf, så vit at det lar seg gjøre, men at det ikke er så lett! Men at det ikke er så lett skal du ikke la deg stoppe av, tvert imot! Det aller viktigste er å tro på talentet sitt, bruke det, ta hundretusener av bilder, vise det frem til andre og forsøke å få jobber. Jeg vet ikke helt hvilken sjanger av foto som du virkelig brenner for, men jeg vil si at du bør satse på akkurat den du er interessert i. Eller prøve litt forksjellige sjangre for å finne ut hvilken du selv liker aller best. Det å spesialisere seg er nøkkelen, tror jeg.

Generelle tips er: Ta masse masse masse bilder av alt du liker å ta bilder av. Opprett en blogg/nettside og blogg masse der, (noe jeg ikke er så flink til, men jeg skal bli bedre på det ;) og få andre til å se hva du driver med. Det viktigste er å tro på seg selv, jobbe hardt og smart, og dele bildene med verden og mennesker rundt deg!

Håper mine tips og råd kan hjelpe deg iallefall bitte litt!
Ønsker deg masse lykke til!

Når du håndterer flere hundre tusenere av bilder hvert år, så sier det seg selv at det er viktig å ha kontroll på ting, og vite at bildene dine er sikre. Det er ikke nok å bare vite hvor du har bildene dine, og at de er katalogisert slik at du lett finner dem frem. Det er også viktig å ha det samme bildet flere steder, såkalt backup. Det mest sårbare, ustabile, usikre og ustødige elementet i prosessen med å lagre bilder, tror jeg må være harddisken. Det har vel nesten skjedd alle og enhver. Pang, og så ryker den. Harddisker blir mer og mer avanserte, men de er likefult utsatt for det å krasje. De blir større og større, men desto større risiko utgjør de når du lagrer enda mer på dem. Med mindre du har flere, med samme innehold.

Det aller viktigste når det gjelder backup er ikke hvordan du gjør det, hvilket lagringsmedie du bruker, eller hvor avansert du utfører alt sammen. Jeg tror det viktigste er at du har det samme inneholdet lagret på forskjellige steder, og det faktum at du i det hele tatt utfører backup regelmessig med et system du liker å bruke.

Som alltid, når jeg svarer på spørsmål eller skriver guider og deler kunnskap som dette, så er det ikke noen fasit. Jeg aner ikke hva som er best, eller mest riktig. Dette er kun hvordan jeg gjør det, og hva som fungerer bra for meg. Kanskje det også kan fungere for deg? Og hvis du gjør noe som du synes fungerer enda bedre, så del det gjerne med meg, slik at jeg kan lære av deg :)

Mitt motto er safety first. Alltid. Hastighet og effektivitet er også viktig, men det prioriteres alltid lavere enn sikkerhet. Å fotografere et bryllup på nytt er en ganske så ikke-eksisterende mulighet, så det er nok bedre å være helt ekstremt opptatt av sikkerhet og backup, enn å risikere noe så unødvendig som å miste bilder i en harddisk-krasj. Her er mine backup-rutiner etter en bryllupsfotografering:

Steg 1. Importere alle bildene med Photo Mechanic til to forskjellige disker samtidig. Både til min interne raske arbeidsdisk i Mac Proen, og til min eksterne databank Drobo. Denne lagrer alle data over flere forskjellige disker, slik at hvis en feiler så gjør det ingenting. Den er helt fantastisk.

Steg 2. Alle bildene blir for sikkerhets skyld værende på minnekortene helt frem til en tredje backup har funnet sted.

Steg 3. Gå igjennom alle bildene og fargekode samtlige med Photo Mechanic.

Steg 4. Hente frem min sekundære Drobo. Denne er helt identisk som min primære Drobo, og speiles en gang i uken slik at inneholdet er helt identisk på begge to. Denne lagres på et annet fysisk sted slik at den ikke er utsatt for tyveri, brann og slike ting. Den er også offline slik at den ikke er utsatt for evt. overspenninger på strømnettet som lynnedslag og andre uregelmessigheter.

Steg 5. De to Droboene speiles automatisk når de kobles til maskinen ved hjelp av det utrolig gode programmet SuperDuper.

Steg 6. Først nå kan jeg formatere minnekortene, ettersom alle bildene er lagret på tre forskjellige steder. I tillegg lagrer jeg bildene på DVD når redigeringen er ferdig.

Som enda et element i mitt kanskje maniske fokus på sikkerhet, er alt utstyr beskyttet mot overspenninger, underspenninger og strømbrudd. Tenk deg en situasjon der du sitter og jobber med mange bilder i Photoshop, eller kanskje du holder på å importere bilder fra flere minnekort, eller du flytter bilder fra en disk til en annen. Så går strømmen. Da kan du risikere å miste veldig mye data. Med mindre du har en UPS. Den gir deg mange verdifulle minutter til å avslutte og lagre arbeidet ditt, og til å slå av maskinen kontrollert ved strømbrudd. Den slår til og med maskinen av for deg, dersom du ikke sitter foran den når strømmen går. Anbefales.

Håper at denne informasjonen kan hjelpe noen der ute til å unngå å miste bilder i harddisk-krasj. Om dette blogginnlegget kun hjelper én eneste person, så var det definitivt verdt å skrive det.

Etter at jeg skrev innlegget om at jeg ville hjelpe folk som ønsker å bli fotograf, har jeg fått så utrolig mange hyggelige eposter at jeg tenkte jeg skulle besvare noen av dem her. På den måten kan andre, som kanskje ikke stilte akkurat det og det spørsmålet også muligens få litt nytte av svarene jeg gav. Selv om jeg har fått veldig mange eposter, er jeg fortsatt like glad for å kunne hjelpe, og det er bare å kontakte meg om du føler at jeg kan være til hjelp med noe du lurer på.

Jeg kan absolutt ikke alt, jeg er på ingen måte noen ekspert. Men jeg har lært litt på veien, og deler gjerne det lille jeg vet.
Jeg har ingen fasit, og svarene jeg gir er kun mine egne meninger og tanker, og det er ekstremt lite sannsynlig at mine svar er de eneste riktige ;)
Dette er kun ment som litt hjelp på veien om du føler at jeg kan være til hjelp med noe.
De beste svarene finner du på egen hånd :)

Moa Spør:
…bare tanken på å kunne drive fotografering som en jobb gir meg frysninger! :) Jeg sitter på kanten til å skulle satse, men det bringer med seg mange spørsmål og tvil!

Jeg vil si at dersom du virkelig ønsker å bli fotograf, så gjør tre ting.

1. Finn ut hvorfor du ønsker det. Hva er det som gjør at dette er det du virkelig vil, som gjør at du brenner for dette yrket. Det er viktig å ha skrevet ned og huske når eventuell motgang kommer. Men husk at motgang egentlig er medgang i kamuflasje :)

2. Finn ut hva du vil gjøre. Det er kjempeviktig å spesialisere seg på én ting i dagens marked. Tror jeg iallefall. Det blir nok mye mer av det etterhvert, så like greit å begynne nå. Man kan ikke være spesialist på alt. Kunder må manøvrere i en jungel av fotografer, og da er det lettere å bli husket dersom man står for én ting, isdetet for 1000 forskjellige ting.

3. Hvordan. Lag en plan, hvordan skal du gå frem, hva trenger du, hvor mye penger må du spare opp, hvilke steg må du ta, hvilke prioriteringer etc. Og begynn i det små, og la det sakte men sikkert bli en større bedrift.

Gjør det som er rett og riktig, vær ærlig og oppriktig, og gjør alt du kan for kundene dine. Jeg tror på god karma, og at du vil høste det du sår. Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg. Jo, det er kanskje klisjeer å nevne disse uttrykkene, men det er virkelig sant. Spesielt i en servicebransje som dette er. Behandle kundene dine som du selv vil bli behandlet som kunde. Det er mye viktigere enn gode bilder. At du kan fotografere er en selvfølge når du kaller deg fotograf. Det som ikke er en selvfølge er hvordan du er som person og mot andre mennesker.

Elisabeth Spør:
…jeg er kun 3 mnd unna et fagbrev. Så i juni står jeg endelig på egne ben og freelancing står på tapetet. En tanke som er både befriende men samtidig også litt skremmende! Min plan er som deg å satse en del på heldagsbryllupsfotograferinger fremover..

Gratulerer med det å satse på det du virkelig vil og interesserer deg for! Det er det ikke alle som tør. Vi har jo bare et liv, (iallefall best å anta det, og heller levet enda et liv til dersom det skulle vise seg at det faktisk er snakk om flere), og derfor er det jo like greit å bruke det til det en har mest lyst til. Det eneste vi har å frykte, er frykten selv, sa Franklin D. Roosevelt en gang. Og det tror jeg gjelder fremdeles.

Så flott at du vil satse på heldagsfotografering, og det vil nok falle deg naturlig ettersom du er journalist. Da er det jo også mer intuitivt å fange det som skjer, enn å dirigere situasjonen for å skape det som skjer. Det er kjempebra at du brenner for fotografering og å starte som fotograf! Det kommer du nok til å klare også! Dersom du tror på det selv!

Tina spør:
Jeg føler ofte at det er vanskelig å prise tjenestene mine. Har du noen tips?

Ja, det er vanskelig å prise sine tjenester, fordi det er vanskelig å prise seg selv. Det er litt uvant; man er jo ikke vant til å si at så og så mye er jeg verdt, og derfor koster det så og så mye å bruke meg som fotograf. Jeg tror det er veldig viktig å skille på hva man føler at man er verdt og hva man faktisk er verdt. Jeg gjorde selv den feilen da jeg først startet, priset meg selv altfor lavt, fordi prisen var et direkte uttrykk for hva jeg selv følte at jeg var verdt. Og det er som regel altfor lite, spesielt når man er helt ny.

Men selvom man er helt ny, har fremdeles arbeidet du gjør en verdi, og dersom du faktisk skal drive som fotograf profesjonelt er du selvfølgelig helt avhengig av å ha høye nok priser. Derfor er det enklest å ha et helt logisk forhold til det. Det er egentlig mest snakk om et regnestykke. Hvor høye priser må du ha for at det skal gå rundt? Det er veldig mye høyere enn det du antakelig antar. Organsisasjonen Professional Photographers of America, har gjort en grundig studie der de fant ut at den gjennomsnittelige bryllupsfotograf-bedriften er nødt til å ta kr. 29 000 ($5000) per bryllup, bare for å kunne gå i null, ikke i minus.

Det koster så utrolig mye mer å drive som bryllupsfotograf enn det man tror, og folk flest synes helt sikkert at tjuenitusen kroner for en dags arbeid høres veldig mye ut. Det er det definitivt også! Helt enig. Men den prisen er ikke for én dags arbeid. Selve bryllupsdagen er jo den dagen folk flest ser fotografen i arbeid, de ser ikke resten. De ser ikke åtte-til-fire dagene i flere uker etterpå med redigering og bildebehandling. De ser ikke arbeidsagene hele resten av året med kundeoppfølging, kundemøter, hundretusenvis av kroner i utstyrsinvesteringer, forsikringer, leverandørregninger osv osv osv.. Og så skal kanskje fotografen ha litt lønn til mat på bordet også. Det er derfor det er så ekstremt viktig at du priser deg riktig fra begynnelsen av, og ikke underpriser tjenestene dine.Husk at det er en profesjonell tjeneste du selger, ikke kun et bildeprodukt.

Og her er en god historie jeg har hørt et sted, og det er et godt eksempel på det å prise seg selv i forhold til hva man faktisk er verdt.

I Paris. En dame spaserer langs en liten gate da hun får øye på Picasso som tegner ved en fortauskafé. Kvinnen spør Picasso om ikke han kan portrettere henne, og ta tilsvarende betalt. Picasso takket ja til oppdraget. På kun få minutter var portettet klart: en original Picasso.

«Og hva skylder jeg deg? spurte hun. «Fem tusen franc» svarte han.
«Men det tok deg jo bare tre minutter…» bemerket hun høflig tilbake.

«Nei,» svarte Picasso. «Det tok meg hele mitt liv.»