Tusen takk.

Takk for at dere valgte meg som bryllupsfotografen deres i år, dere er virkelig de beste kundene i verden.
Jeg er så takknemlig for at dere satte deres lit til meg og lot meg få ta del i de nydelige dagene deres…
Det er mennesker som dere som gjør at jeg føler at jeg har verdens beste jobb!!

Samtidig vil jeg si tusen takk til alle dere vordende 2012-brudepar som allerede har booket meg!
Jeg gleder meg til å bli kjent med dere, ta del i bryllupet deres og forevige dere på bilder! Det kommer til å bli utrolig gøy :)

**Og til dere som leser denne lille bloggen min, titter på bildene mine og sender meg så koselige meldinger.
Tusen takk for alle de snille ordene deres, støtten deres og for at dere tar dere tid til å titte på det jeg skriver og viser frem.
Jeg setter stor pris på dere, alle sammen.**

Jeg har så mye å være takknemlig for i år. Egentlig føler jeg at jeg har feiret jul og åpnet mine pakker allerede.
Dette året har vært fullt av så mange gode ting. Den jeg bryr meg mest om i hele verden har blitt min kone.
Og den tjukke lille voffen hennes har offisielt blitt sønnen min. hehe.

Samtidig har dette året vært fullt av store kontraster. Større enn vi kanskje noen gang har opplevd i landet.
Julaften i år er nesten nøyaktig fem måneder etter hendelsen. Jeg tør ikke tenke på alle de vanskelige julene som finner sted i år..
Etter noe slikt er det kanskje desto viktigere å ta vare på hverandre. Og ta vare på kjærligheten. Mer enn noen gang.

Jeg ønsker dere alle en veldig god jul, en varm og koselig julefeiring, og mange gode stunder med deres nærmeste og kjære.
Vi sees i ’12!

Henrik

PS: Jeg koblet pianoet mitt til macen og spilte inn en liten julesang til dere :)

 Et lite julebilde fra fjoråret… Tassen feirer jul ;)

Samtidig synes jeg det gir en fin symbolsk start på den nye familien og fremtiden som vi bygger sammen.Ingen andre i landet heter det, det er bare oss tre; Henrik, Hege og Tassen.

PS: Bli med meg videre :)
På facebook er det desverre slik at man ikke kan endre navn på sider som har mer enn 100 følgere…
Så jeg blir veldig glad om du vil være med meg videre og ‘like’ den nye siden min: facebook.com/henrikbeckheim
Eller klikk på ‘liker’ her:

Og her er noen få bilder av meg og Hege på bryllupsreisen vår i sommer :)

Noe av det som gjør et bryllup til den virkelig store begivenheten det er, er ikke kun ekteskapsinngåelsen. Selv om den naturligvis er stor i seg selv. Men det er fordi dagen er en milepæl. Når jeg tenker tilbake vil jeg huske tiden før, og tiden etter. Det tror jeg også er mye av grunnen til at taler fra foreldre og venner lett blir så følelsesladede. Selvfølgelig er det vakre og gode ord som blir sagt, om mennesker som betyr veldig mye for en. Men det er ikke kun derfor man tar til tårene. Det er på grunn av stundens alvor. Situasjonen er i seg selv en bekreftelse på hvor langt livets klokke har tikket.

Tiden er en motsigelse; den veier ofte tyngst på den som har minst av den. Det er derfor kontrasten blir så stor fra våre hverdagsliv, der vi sjelden tenker over at dagene våre her er i begrenset antall. I et bryllup går det kanskje litt mer opp for en? Det er jo ikke noe poeng gå rundt og tenke slik kontinuerlig, men jeg tror litt er sunt. Og når jeg nå tenker over hvor mye man kan oppleve, og få ut av bare én eneste dag, får jeg lyst til å bli mye flinkere til å gripe dagene. Det heter jo at hvis du lever hver dag som om det er din siste, så vil du en dag ha rett.

Det jeg satte aller mest pris på fra dagen vår var naturligvis å få Hege til min kone. Det var virkelig stort. Og det ble jo ikke akkurat mindre emosjonelt av at vi spurte Pappa om ikke han kun holde vielses-seremonien. Det var lurt. Hehe. Jeg hikstet under hele vielsen. Alle menneskene, familiemedlemmer, venner og slekt. Det var noe av det største med dagen. Å tenke på at de har reist langt og er der kun for oss, for å feire bryllupsdagen vår. Det var stort. Det var veldig rørende å se alle sammen på et sted. Og det er så utrolig koselig å ha bilder av i ettertid…

***
PS: Klikk deg videre for å lese mine tips til brudepar og bryllupsfotografer…

Mine erfaringer som kanskje kan være til hjelp for andre fotografer:

Som bryllupsfotograf er det veldig interessant å føle på hvilke bilder det er som betyr mest for meg. Tidligere har jeg antatt hvilke bilder det er som betyr mest for brudeparet, men nå vet jeg mer om hva som virkelig betyr noe. Det er ikke kun bildene av meg og Hege, selv om de selvfølgelig er veldig viktige og rørende å se tilbake på. Men det er alle menneskene, gjestene, situasjonene og stemningen fra dagen. Det er det jeg vil gjenoppleve når jeg titter på bildene. Det at bildene hjelper hukommelsen min med å bevare dagen, følelsene jeg følte, og atmosfæren vi opplevde. Det er den viktigste oppgaven bildene har.

Mange fotografer sender meg mail der de lurer på hvordan de skal prise tjenestene sine, hvor mye bryllupsfotografering er verdt. Noen er redd for å ta nok betalt og synes det er vanskelig og skummelt å skulle prissette tjenestene sine. Jeg skal fortelle deg akkurat hvor mye fotografering av bryllup er verdt ved å stille deg et spørsmål. Huset ditt brenner ned, og alle bryllupsbildene dine havner i flammehavet. Tapt for evig tid. Hvor mye ville du ha betalt for å få dem tilbake igjen? Den summen er hva bildene er verdt.

Mine erfaringer som kanskje kan være til hjelp for andre brudepar:

Vi tenkte at vi hadde god tid. Det tenkte vi i lang tid. Vi var veldig flinke med å forberede, ringe rundt og ordne, bestille blomster, kjøpe klær, fikse stoler, bord, telt, møter, handle mat i Sverige, glass og ting og tang på Ikea, prøvebaking av bryllupskake, spillelister, skjøteledninger, morgengaver, cupcakes, lydanlegg etc…. Men allikevel ble det en god del ting den siste uken rett før. For ikke å snakke om dagen før. Jeg stod i stuen og strøk våre hjemmelagde servietter på fredagen. Det er mye mer enn man tror. Selv om akkurat vi ikke klarte det, er mitt tips å prøve å sette en deadline for når dere skal være ferdige med alt. Slik at det ikke blir noe stress uken før bryllupet. Bruk heller tiden på hverandre, gled dere til dagen og slapp av sammen.

Et annet tips er å bruke Evernote til å organisere alt ting. Da er dere hele tiden synkronisert og oppdatert med hverandre om hvem som har gjort hva, og hva som gjenstår. Fungerer på alle enheter, mac/pc, mobiler/iphone, ipad, og andre padder… Her er et eksempel på planlegging. Avkryssingslistene kan jeg virkelig anbefale.

Prøv å vær 100% tilstede ved alt som skjer på bryllupsdagen. Det er ikke så lett. Men så viktig. Mange brudepar fortalte meg i forkant av dagen vår, at den kom til å gå fort. Og det gjorde den definitivt. 14 timer føltes som 4. Prøv å ta mentale ‘bilder’ av det som skjer. Prøv å konsentrer deg på å lagre situasjonene, det du ser, hører folk si, stemningen og det du opplever. Forhåpentligvis har du også en fotograf som vil fange situasjonene på bilder for deg, men bruk de to utrolig gode kameraene du har tilgjengelig fra naturens side også. Ta vare på alt.

***

Vi var så heldige å ha to meget dyktige fotografer, Tanja Myrbråten og Moniek Aansorgh til å fange dagen vår. Vi er så utrolig fornøyd med dem, og så takknemlig for alle de nydelige bildene de tok! Jeg har tidligere blogget en del bilder som Tanja tok, så her kommer noen fra Moniek :)

Alle bildene over er tatt av den utrolig dyktige Moniek Aansorgh. Nederlands beste bryllupsfotograf!! :)

Jeg får det ikke til. Jeg klarer det ikke. Jeg tør ikke. Jeg kommer til å feile. Jeg er en eneste stor feil.
Er det ikke rart hvordan vi tar feilene våre personlig? Vi gjør en stor feil, og med ett er vi en feil.

Det er ikke noe spesielt med meg. Det er ikke noen plass for meg. Det er så mange andre der ute. De er alle bedre enn meg.
Vi sammenlikner oss selv med alle andre, før vi kan angi vår egen verdi. Vi kveler vår egen fremgang lenge før vi har forsøkt.

«Livet mitt har vært fylt av forferdelige hendelser, hvorav flesteparten aldri egentlig fant sted.»
- Michel de Montaigne

Det eneste som står i veien for oss selv, er nettopp oss selv. Jeg får veldig mange mailer fra mennesker som ønsker å følge drømmen sin,
og gjøre det de egentlig har lyst til her i livet. Men de tror ikke på seg selv. De tror ikke at de klarer. De føler ikke at de er verdt noe.
Jeg vet nøyaktig hvordan det er.

Men uansett hvor mange milliarder mennesker det er i verden, så finnes det kun 1 stk. av akkurat deg.
Kun du har ditt fingeravtrykk, ditt dna, dine tanker, ditt verdenssyn, din fremtoning og dine talenter.
Faktisk så synes jeg ikke bare du skal bruke egenskapene og talentene dine for din egen skyld. Jeg synes du skylder verden det.
Ingen andre kan bidra med nøyaktig det du kan, ingen andre kan være deg. Det beste bidraget du kan gi er å være ett hundre prosent deg.

Å gjøre feil er helt nødvendige steg på veien mot målet. Ikke unngå feilene, ønsk dem heller velkommen og lær av dem.
Du er ikke en feil, selv om du gjør en feil. Prøv deg frem, se hva som fungerer, hva som ikke fungerer, og gå videre.
Og du behøver ikke vinne over janteloven, du behøver bare å bekjempe den hver eneste dag.

Livet går så utrolig fort forbi, ikke la verken misunnelige folk eller destruktive tanker og tvil begrense deg.
Om du trenger litt hjelp, send meg gjerne en mail, så skal jeg hjelpe deg så godt jeg kan.

Se så flink Hege er til å ta bilder! Vi hadde vår egen lille photoshoot her om dagen, her ute på landet i Sande, og hun tok dette fine bildet av meg!

Hva er drømmen din? Har du tenkt å følge den? Fortell gjerne din historie i kommentarfeltet under.

Jeg har levd på skyer de siste ukene, alt har handlet om bryllup og om meg og Hege.. Det har vært fantastisk. Jeg tok fri fra jobben uken før bryllupet, for det var mye som måtte ordnes. Det meste av bryllupet ordnet vi helt selv. Alt fra serviettene som vi strøk, og håndsydde, til det store hvite rammeteltet vårt, som vi satte opp selv med hjelp av noen gode venner. Kakene bakte vi selv, og Hege sydde tilogmed brudekjolen sin selv, sammen med sin mor. Under seremonien var det min pappa som viet oss, det ble veldig personlig og flott.

Vi hadde alt på samme stedet, ute på idylliske Holme Gård på Tjøme. Familie og gjester bodde i hyttene på området, seremonien hadde vi ved paviljongen på gresset, og festen hadde vi i teltet rett ved siden av. Det hele ble utrolig koselig, for alle var samlet på ett sted, og vi fikk også tid sammen med gjestene på fredagen før, og brønsj søndagen etter. Noe av det som gjorde bryllupet vårt ekstra stemningsfullt var musikken til Eivind Nyberg Sagli og bandet hans. Vi så ham en kveld på x-factor, og syntes stilen hans passet perfekt til bryllupet vårt, så vi spurte han om han kunne tenke seg å spille for oss, og det ville han gjerne.

Til seremonien, på slaget 16.00 startet de å spille That’s what I’m here for, av Jason Castro. Da begynte jeg og forloveren min, Finn-Tore, å gå ned mot paviljongen, og mot gjestene som satt klare på de fine stolene med kinalamper på sidene.. Etterhvert kom Heges to forlovere gående ned, og så til slutt kom bruden med faren sin.. Å stå der, og se henne sakte komme ned imot meg, var det mest emosjonelle jeg noen gang har vært med på. Jeg gråt – hikstet faktisk. Klarte ikke å holde det tilbake. Deretter holdt Pappa en meget fin tale, om oss og om ekteskapet.. Bandet spilte Eivinds egen sang, Love’s Here.. Så var det ringseremoni, og vi gav hverandre våre ja.. og så ble alt tåkete.. hehe.. Jeg husker at Eivind dro igang med I’m Yours og et hav av gjester, familie og mennesker vi er glad i, kom og gav oss klemmer, og sa, gratulerer…

***

Nå har vi netopp kommet hjem fra bryllupsreisen vår i Italia. Det var en fantastisk tur, med masse god mat, pizza diavola, bruschetta al pomodoro hver eneste dag, Vino Nobile, herlige ‘Bistecca’-biffer, vakkert landskap, gode mennesker, og gelato-is i samme iskiosk tre ganger om dagen.De begynte å kjenne oss igjen der etterhvert ;) Nam nam nam… Vi dro til akkurat samme sted hvor vi ble forlovet i 2009, til Montepulciano. Vi bodde på samme stemningsfulle hotell Il Riccio, hos Gio & Ivana, og vi fikk tilogmed det samme rommet! Vi besøkte også Roma, kastet noen mynter i Trevifontenen (slik at vi kommer tilbake igjen), tittet på St. Peterskirken, og spiste en meget stemningsfull lunsj på Babingtons Tea Room ved spansketrappen… Der er det så koselig..

Her er noen få bilder fra bryllupet vårt.. Det er så kort tid siden, så vi har ikke så mange å vise enda, men mer kommer etterhvert :)

Hege gjør seg klar sammen med forloveren sin, Anette:

Den kjempefine brudebuketten av lyserosa peoner som vår gode venn Maren lagde til Hege…

Heges søte sko… Tanja er så flink til å fange opp sånne detaljer..

 Se så vakker Hege er… Hun er så nydelig :)

I mellomtiden er alt klart inne i teltet på Tjøme… Hege er så flink til å lage ting.. Det er våre egne bøker fra bokhyllen som hun har bundet inn i papir, og dekorert så pent med på bordene… Og serviettene har hun også sydd og laget helt selv.. Jeg har strøket dem, da.

Pappa står klar under paviljongen.. Til venstre står Heges to forlovere, Cato og Anette, til høyre står min best man, Finn-Tore.

Ringseremonien kan starte…

Eivind Nyberg Sagli spiller sangen sin Love’s Here! Utrolig dyktig fyr, og meget bra band ;)

Vi var så heldige å få ha med oss ikke bare én, men to, utrolig dyktige fotografer hele bryllupsdagen vår. Ikke bare er de ekstremt flinke, men de er også meget gode kolleger og flotte venner å ha. Tusen tusen takk, Tanja Myrbråten & Moniek Aansorgh for alt dere gjorde, for innsatsen deres, for tilstedeværelsen deres, og alle de flotte, nydelige bildene dere har fotografert.

Vi må også takke Festløvene (hvor vi leide blant annet stolene våre) for utrolig bra service! De er så utrolig hjelpsomme og flinke!! Kan anbefales på det varmeste! I tillegg må vi takke Arrangement Service (hvor vi leide teltet vårt) for all hjelp, service og oppfølging.. Dette selskapet kan sakene sine, og kan også anbefales sterkt.

Noen som fortjener en meget stor takk er Eivind Nyberg Sagli, og bandet hans, for den fantastiske prestasjonen deres, musikken, fremførelsen og profesjonaliteten. De gav virkelig alt.. Og musikken deres gjorde hele bryllupet vårt. Vi er så takknemlige for det… Tusen takk til managementet deres også, spesielt JP, ved Lydmuren Artist.

Og vi må virkelig takke alle våre venner, familie, forlovere og gjester, som sto på utrolig masse, og bidro til å gjøre den flotte bryllupsdagen vår virkelig… Tusen tusen tusen tusen takk. Det betyr så mye.

Flere bilder kommer senere…    :)

Den 25. juni 2011 er datoen vår. Omkranset av svaberg, epletrær, små hytter og peoner skal vi feire bryllup, på gressplenen til en søt liten gård på Tjøme. Det blir hvite telt, crocket og petanque i hagen, en koselig kokk som skal grille hele kvelden, avslappet atmosfære, og Eivind Sagli skal synge koselige akustiske gitarsanger av Jason Mraz. Både jeg og Hege er ganske så tilbakelente og uhøytidelige, så vi ser på bryllupet som en stor feiring av kjærligheten, og som en koselige sommer-samling av gode venner og familie.

Vi skal ha hele bryllupet vårt på ett og samme sted, og Pappaen min skal vie oss ved en søt hvit paviljong ute på gresset. Det blir veldig personlig og hyggelig. Vi tenkte som så at vi heller vil ha en person som kjenner oss til å vie oss, istedet for en utenforstående vigsler. Alt blir på vår helt egen måte! Hege har nå sydd ferdig kjolen sin (etter å ha kjøpt inn 31 meter bryllupskjolestoffgreier), og jeg skal ha litt boho stil med brun hatt, bukseseler og linskjorte og sløyfe. Noe jeg må huske på å kjøpe inn ganske snart når jeg tenker over det.

Bryllupet vårt blir fra fredag til søndag – da får vi mest mulig tid sammen med gjestene. Bading, tennisspilling, grilling, pynting, turgåing og masse andre ord som ender på -ing på fredagen. Og en god brunsj på søndagen tenkte vi. Jeg har vært flink og kjøpt inn kaffekopper som gjestene skal få med seg når de kjører hjem. Med kaffe i. Og et par dager etter reiser jeg og Hege på bryllupsreise. Vi drar tilbake til det samme stedet vi ble forlovet den 10. august 2009, til Montepulciano. Vi skal tilogmed bo på det samme hotellet, Il Riccio! Gleder meg til å se Giorgio & Ivana igjen. Hvis du noen gang skal til denne vakre vinlandsbyen i Toscana, så vil jeg virkelig anbefale dere å bo der. De får dere til å føle dere som hjemme.

Vi har kjøpt inn ringer (hvor vi har inngravert livsmottoet vårt; Live, Laugh, Love), bord, stoler, telt, små søte pynte-ting som Hege har fått i postkassen daglig siden i fjor, champagne, glass, service fra Ikea, hytter, minibuss, bryllupssuite, fotografer, artist, bordplassering og gjesteliste er på plass, sko til meg, bryllupskaken er prøvebakt og prøvesmakt, lydanlegg er ordnet og det meste er klart. Jeg må bare bestille blomster, kjøpe litt mer antrekk-ting og skrive talen min. Ellers skal jeg gjøre slik som jeg alltid anbefaler brudeparene mine å gjøre. Slappe av og glede meg.
Det går fort.

Vi har vært utrolig heldige. Ikke nok med at vi har fått to av de aller dyktigste fotografene jeg vet om. Men de er også meget flotte mennesker, veldig gode kolleger og venner å ha, de er varme, de er snille, og vi kan stole på dem. Vi gleder oss, ikke kun til å se bildene de flotte bildene de kommer til å ta, men til å ha dem rundt oss på bryllupsdagen. Bare å ha dem i nærheten, og vite at vi har to særdeles talentfulle personer der som virkelig bryr seg om oss og bryllupet vårt – det betyr så mye.

Tanja Myrbråten er et naturtalent av en fotograf, som jeg er utrolig glad for at jeg har blitt kjent med. Hun startet opp fra scratch, bestemte seg for å bli fotograf, og har nå blitt en av Norges desidert beste nyfødtfotografer, som er sjangeren hun har spesialisert seg på. Hun har et blikk av de sjeldne, hun fanger så vakkert essensen i det som skjer, og hun fotograferer med hjertet.

Ta en titt på nettsiden hennes her. Tanja har også studio i Vestfold, og har kunder som reiser til henne fra hele landet. Anbefales på det varmeste!

Moniek Aansorgh er et stjerneskudd fra Nederland. Vi møttes da hun bodde i Norge, og hun fortalte at hun hadde lyst å gå over fra arbeidet innenfor medisin, til å bli fotograf. Det var drømmen hennes – og nå noen år etter, har hun både etablert seg i Nederland og blitt ekstremt dyktig. Hun er en ekte lifestylefotograf, og hun klarer det kunststykket å ta naturlige bilder uansett situasjon.

Her er nettsiden til Moniek også! Hun bor i Nederland, men reiser ofte til Norge og fotograferer både lokalt og internasjonalt. Highly recommended!

Sammen blir de en helt ekstrem dynamic duo, og vi er så takknemlige for at de vil bruke talentet sitt på å forevige oss på bryllupsdagen vår!
Tusen takk, Tanja og Moniek!! Vi gleder oss til å feire dagen vår sammen med dere!

Om jeg og Hege var de to eneste tobente igjen på planeten ville jeg ikke følt meg ensom. Om jeg hadde fått vite at dette er mitt siste år i denne verden, kan jeg ikke tenke meg noe annet jeg heller vil gjøre enn å bruke tiden min sammen med Hege. Hun er min kjæreste, min forlovede, min beste venn, min hjelper, min rådgiver, min heiagjeng, min støtte og hun elsker meg. I tillegg lager hun veldig gode muffins. Nam nam.

Etter å ha bevitnet så mange menneskers bryllupsdag, pratet om deres forberedelser, hørt deres vakre taler og spist mange biter av deres bryllupskaker, har turen endelig kommet til meg :) Det blir veldig uvant og spesielt å plutselig skulle være midtpunkt. Eller det vil si, Hege er jo midtpunktet, men jeg kommer til å få litt oppmerksomhet jeg også tror jeg. Jeg er vant til å være i skyggene og bevege meg uten å trekke oppmerksomhet mot meg selv.
Jeg har blitt veldig god på å være usynlig rett og slett.

Det er spennende med disse forberedelsene før bryllupet. Ikke bare er bryllupsdagen noe man kun gjør én gang i livet, men det er jo forberedelsene også. Når jeg skriver dette sitter Hege og mammaen hennes, Toril, og syr brudekjolen hennes. Jepp, hun syr den selv. De er utrolig flinke. De har holdt på i fire dager, og kommer til å holde på i mange dager til. Jeg lukker øynene hver gang jeg går forbi spisestuen, jeg ville ikke se et eneste lite glimt av den. Det eneste jeg vet er at hun har kjøpt inn 31 meter med sateng, og trenger hjelp til å oversette svenske sy-uttrykk til norsk.

I helgen prøvebakte Hege og Toril kake, og jeg prøvesmakte kake. Den var ekstremt god. Flere etasjer, saftige hjemmelagde sukkerbrød, ferske jordbær og bringebær… Den kommer til å bli en suksess. Tror jeg skal ta meg et stykke til etterpå faktisk…

Jeg gleder meg.

PS: Dette bildet er tatt med Heges fantastiske lille Panasonic Lumix LX3, som vi alltid har med oss når vi går koselige skogsturer som dette :)

I vår kultur er vi ofte opptatt av å bli bedre, skaffe mer, konkurrere, vinne, erobre, samle, optimalisere og forbedre. Vi er hele tiden på utkikk etter mer. På en eller annen måte. Dette er jo selvfølgelig utrolig bra; vi gjør vårt beste, og gir alt vi kan for å nå drømmene våre, og skaffe til veie det vi trenger. 
Men når du har gjort dette en stund, stopp litt opp og se deg rundt. Se på alt du har, alt du har fått, alt du har skaffet deg, alle tingene dine, og hvordan du lever. Sett pris på det.

Jeg har skrevet ønskeliste i år, den inneholder alt fra filmer til skjorter, xbox-spill og en pose Twist. nam nam. Men i år vil jeg skrive en liste til. For å sette pris på det jeg har, og for ikke å ta det for gitt. For å være fornøyd med livet akkurat nå, uavhengig av hva fremtiden bringer. 
Alt vi har er nåtiden; fortiden har allerede utspilt sin rolle, og fremtiden har ennå ikke ankommet.

Her er min takknemlighetsliste for 2010:

1. Jeg er takknemlig for at jeg lever. Livet er så utrolig skjørt. Det er skremmende fragilt, rent statistisk sett.

2. Jeg er takknemlig for at jeg er frisk. Det at jeg får våkne hver morgen helt frisk er noe jeg ikke vil ta for gitt noen gang.

3. Jeg er takknemlig for at jeg har en forlovede som jeg elsker, og som elsker meg. For mine venner og familie som jeg har rundt meg. Og Tassen :)

4. For at jeg lever i et land der jeg ikke behøver å løpe etter hvite biler med store rødmalte kors på, for å kjempe for å få en matrasjon for å overleve dagen.

5. For at jeg har alle sansene mine i behold; for at jeg kan bevege meg, og uhindret oppleve alt jeg ønsker å oppleve.

6. For at jeg lever i frihet, og i et land der jeg har rettigheter som menneske og ikke behøver å leve i konstant frykt, angst, krig eller fare.

7. For at jeg allerede har levd et godt liv, og opplevd så mange fine øyeblikk og møtt så mange gode mennesker på veien.

8. For at jeg finner mening i tilværelsen, og for at jeg bruker tiden min på noe som jeg finner meningsfult.

9. For alt det folk har gjort for meg opp igjennom årene. Alle som har vært der for meg når jeg har trengt det som mest.

10. For at jeg har muligheten til å gjøre noe bra for andre mennesker. At jeg kan være til hjelp, og utgjøre en forskjell for de rundt meg til det bedre.

Og her er Tassen, som har tatt på seg nisselue for anledningen. Han nekter å la seg avbilde i desember uten en slik på hodet. hehe.